Why I’m so fucking proud of my nazi grandpa (DE)

nazigranpa

I hate all physical limitations, I hate all limitations, all kinds of freedom, all fences, all heathens, all trees, all meadows, all huts, all palaces, wage war on the huts, wage war on the palaces, wage war on the war, I hate war, I hate freedom, I hate winning and victory, I hate filtering out what is right and what is wrong. I hate right and I hate wrong. I hate the endless expanse of the nerverending insistent boredom.«

Jada. Vi er generasjon prestasjon. Men midt oppi det hele har vi kanskje også en følelse av å være rastløse, retningsløse og tiltaksløse? Kanskje har vi et sterkt ønske om å gjøre en forskjell – men vi vet ikke konkret hva vi kan utrette. Kanskje har vi en lidenskapelig fascinasjon for vold og krig, samtidig som vi mest av alt ønsker oss fred. Kanskje har vi det for bra, og må ta til takke med den evinnelige kjedsomheten det medfører.

«Why I`m so fucking proud of my nazigrandpa» er et gjestespill fra Berlin. Forestillingen var avgangsprosjektet til regissør Jakob Roth og skuespiller Moritz Kienemann, som utviklet forestillingen året de ble uteksaminert ved Tysklands mest anerkjente teaterhøgskole; Ernst Busch Academy of Dramatic Arts.

Dette er en monologforestilling som fragmentarisk og assosiativt tar opp tanker knyttet til dagens rastløse, vestlige generasjon. Med råskap og ydmykhet blir vi invitert inn i en tankevekkende forestilling om en ung manns ønske om å brenne for noe som er større enn ham selv.

Medvirkende


Skuespiller: Moritz Kienemann
Regi: Jakob Roth

Forestillingen blir spilt på tysk med engelsk undertekst.